Utvandringen til Medina Profetens hijra, det vil si hans utvandring i 622, markerer bruddet med det gamle stammesamfunnet og derved med jahiliyya, «hedendommens eller uvitenhetens tid».
Fra 1999 har det ligget bilder av Muhammed på nettsidene til Universitetet i Bergen kjøpt i Iran og i Egypt. Bildene ble publisert i forbindelse med et ikonografiprosjekt som tar for seg religiøse populærbilder i muslimsk kultur. Bildene ble fjernet 31. januar 2006 etter en debatt om bildeforbudet i islam, blasfemi og ytringsfrihet. Mest oppmerksomhet fikk 12 karikaturtegninger fra danske Jyllands-Posten.
Islamologer är ense om att det finns en ganska tydlig skillnad mellan de första uppenbarelserna, som skedde medan Muhammed levde i Mecka och ansträngde sig för att omvända stadens hedningar until ett rättfärdigt leverne, och de som kom efter att han hade flyttat till Medina och bedrev krig mot Mecka.
Muhammed var en religiøs leder, profet og grunnleggeren av islam. Muslimene mener Gud talte til menneskene gjennom Muhammed og ser ham som den siste i en rekke av profeter.
Det er ulike oppfatninger av i hvilken grad de enkelte hadith kommer fra Muhammed. Tolkningen av proveniens og autentisitet for hadith er en omfattende virksomhet innenfor islamsk teologi. Mange hadith er uekte; enten skapt i god tro eller for å legitimere en spesiell adferd.
Han preket en monoteistisk gud, Adult men det er ulike oppfatninger om han i perioder aksepterte at det kunne være andre guder – se artikkelen om sataniske vers. Slik Al-Waqiki forteller var han var også i disputter med tilhengerne sine der Muhammed ble spurt om det han sa var en åpenbaring fra Allah som de ville bøye seg for, eller hans egen oppfatning.[38]
Respekten for profeten er stor og innebærer at det er restriksjoner for hvordan profetens kan omtales eller fremstilles. Islams billedforbud omfatter i prinsippet forbud mot alle avbildninger av profeten og andre hellige personer. I rettslæren blir enhver krenkelse av profeten, sabb al-rasul
Personbiografiene (Sirat) om Muhammed oppfattes innen islam som «historiefortellinger uten direkte 'juridisk' eller teologisk betydning», og beskrevet som en motsetning til hadith; det er hadith som har dannet grunnlaget for «det 'Muhammed-bilde' som den tidlige islamske 'samtiden' satte opp som et mønster for et godt og rettskaffent liv og en 'korrekt' islamsk levemåte.»[fourteen]
Det finnes ikke bevarte skriftlige kilder om Muhammed fra Muhammeds samtid. Den eldste muslimske kilden vi har er Koranen. Den skal etter tradisjonen ha blitt samlet til en bok om lag 20 år etter hans død. Det er imidlertid ingen bevis for eksistensen av Koranen i noen form fileør på 690-tallet, og tradisjonen som plasserer den til om lag 650 er fra midten av seven-hundred-tallet.
I islam er Muhammed rekna som profet, han vert difor ofte omtala som profeten Muhammed. Koranen er islam si heilage skrift og profeten Muhammed si openberring. For dei more info truande er Koranen Allah (Gud) sine ord i bokstavleg nemning, ein kopi av ei himmelsk bok «nedsend» til Muhammed via openberringar. Muhammed står sentralt i den muslimske truvedkjenninga sjahada: «Ikkje finst nokon annan gud enn Allah, og Muhammad er bodberaren åt Allah».
Khadidja bint Khuwailid var en rik köpmanänka i Mecka som äktades 595 och var Muhammeds enda hustru medan hon levde. Tillsammans med konkubinen Maria var hon den enda som gav Muhammed några barn. Hon Puppy 619.
Det er ofte bemerket at et sammenhengende bilde av Muhammed ikke kan dannes fra biografiene. Sannhetsinnholdet har blitt gransket på en rekke ulike grunnlag.[seventeen] Wim Raven lister opp fileølgende argumenter mot kvaliteten av biografiene som at ingen biografier ble utarbeidet i løpet av det fileørste århundret av islam, de mange uoverensstemmelser i forskjellige fortellingene, at yngre kilder hevder å vite mer om Muhammed enn eldre, at det er avvik i forhold til ikke-muslimske kilder, at enkelte deler av biografiene, som mirakler, er uegnet som kilder, at ektheten av poesien gjengitt av Ibn Ishaq, som enten umulig kan ha tilhøre gamle perioder i arabisk kultur eller har blitt tilskrevet personer som ikke er kjent for å ha skrevet dikt.
Pilegrimsferden Muhammed dro mot Mekka i 630, inntok byen og renset Kabaen for gudebilder og get more info det som minnet om «hedendommens tid». I 632 foretok han sin siste pilegrimsferd, more info som ble forbildet for hvordan de troende skal utføre pilegrimsritualet. Han døde samme år.
Figur som viser hovedretningene innen islam. Muhameds død førte til at fellesskapet måtte ta stilling til hvem som skulle overta lederrollen. Det viste seg å være dyp uenighet i hvem som skulle bli profetens stedfortreder – Kalif. Denne uenigheten splittet fellesskapet i to fraksjoner; Sunnimuslimene som hevdet at profetens nære venn Abu Bakr skulle ha krav på Kalif-verdigheten, og Sjiamuslimene som hevdet at profeten hadde overlatt myndigheten til sin fetter Ali og hans slekt.
Tyrkisk framstilling fra 1595 av Muhammed ved Kaba i Mekka. I samsvar med billedforbudet i islam og av respekt for den islamske profeten, er Muhammeds ansikt skjult bak et hvitt slør. Glorien av ildtunger symboliserer Allahs kraft.